Tyttebær Kristian

[Verse]
På havet seiler Tyttebær Kristian,
En styrmann blant bølger og skum.
Han er en same, kommer fra vidda,
Nå har han rotet seg bort i havets rum.
[Verse 2]
Med tyttebær i hånda seiler han stolt,
Fra skogen til sjøen, på evig jakt.
Hans kjærlighet for bær er dypt og holdt,
En smak av hjem i hvert et tak.
[Chorus]
Tyttebær Kristian, på det store hav,
Med tyttebær i lomma han har sitt krav.
Lengter tilbake til vidda fri,
Men havet kaller, han finner aldri ro der i.
[Verse 3]
Stjernene guider, men vinden den ler,
Fanget i bølger uti havets favn.
Men han holder fast på sine kjærlige bær,
Mens båten danser, finner sin havn.
[Verse 4]
En same på sjøen, en sjelden skatt,
Med tyttebær som hans trofaste venn.
Borte fra vidda, men aldri forlatt,
Hav og land smelter sammen igjen.
[Chorus]
Tyttebær Kristian, på det store hav,
Med tyttebær i lomma han har sitt krav.
Lengter tilbake til vidda fri,
Men havet kaller, han finner aldri ro der i.