Blodørn

Mellom ribbeina våkner en måneløs natt,
kniven skriker mot bein og mister sin egg.
Blod skriver et glemt navn i snøen,
mellom trærne svarer noen med latter.

Vinger åpner seg der en rygg engang var,
tåken bærer røde fjær utover.
Den siste bønnen kveles i strupen,
der oppe tier gudenes kor.

Ved daggry fryser blodet og sølen,
over kroppen sitter fuglen urørlig.
Fra nebbet faller langsomt en flik av kjøtt —
da flammer den dødes øyne opp én siste gang.