Dødsdom under segl

Mens hæren hans lå i leir langt borte, gikk David på taket,
og mellom husene fikk han øye på Batseba som badet.
Han fikk vite hvem hun var gift med, men sendte likevel bud etter henne;
bak palassets dør ble begjæret til en befaling.

Senere kom en kort beskjed: Hun ventet barn.
Kongen kalte Uria hjem fra slagmarken.
Han spurte om krigen og sendte ham så hjem—
men mannen la seg til hvile ved inngangen til palasset.

Refreng:
Under seglet sto graven allerede klar,
før sverdet hadde blekket gjort sitt verk.
Han som bar brevet, trodde ennå at han tjente—
kongen lot hans troskap bære hans egen dødsdom.

Uria ville ikke ligge hos sin kone mens kameratene sov på bakken,
og heller ikke da David skjenket ham vin, gikk han hjem.
Om morgenen skrev kongen et brev og la det i hånden hans:
Han skulle stå fremst i striden, og de andre trekke seg tilbake bak ham.

Pilene kom fra muren; Uria falt sammen med andre.
Batseba sørget over ham, så ble hun ført til kongens hus.
I palasset ordnet de det våpnene hadde fullført der ute—
brevet nådde frem; han som bar det, vendte aldri tilbake.

Refreng:
Under seglet sto graven allerede klar,
før sverdet hadde blekket gjort sitt verk.
Han som bar brevet, trodde ennå at han tjente—
kongen lot hans troskap bære hans egen dødsdom.