Begrav Bibelen

På alteret lå den, innbundet i gull,
under skinnet lå gulnede blad.
Siden mennesket bøyde seg for dens ord,
ble frykten til lov med hvert bud den ga.

Den kalte det synd å leve i kjøtt,
gjorde hvert åndedrag til en gjeld.
Først dømte den oss til fortapelse,
så solgte den nåde til den dømte sjel.

Refreng:
Begrav Bibelen, la jorden løse den opp!
La ikke himmelen sette flere grenser for en levende kropp!

De satte en krone på lidelsens hode,
av forsakelse skar de seg dyd.
De lovet et hinsides i stedet for brød,
mens de mette forkynte offerets fryd.

I margen lå århundrers merknader mørke,
hver søkte hjemmel for samme dom:
Hvem eier kroppen, hvem får dømme,
hvem låser døren til andres livsrom?

Refreng:
Begrav Bibelen, la jorden løse den opp!
La ikke himmelen sette flere grenser for en levende kropp!

Jeg bar den dit hvor kirken hadde rast,
der regnvann lå hvor prekestolen sto.
På bunnen av graven sprakk bokryggen opp,
en rot brøt gjennom evighetens ord.

Jeg ba ikke om velsignelse for det jeg gjorde,
den våte jorden klebet til hvert tegn.
Da vinden strøk der klokken en gang hang,
var frelsen bare en flekk av søle igjen.