Ásgarðr — Æsenes hjem

På Iðavöllr kler stillheten seg i gull,
i Glaðsheimr samles æsene, og hallen fylles full.
Foran tolv seter står Odins høye stol,
hvert ord de sier, tynger verdener under sol.

Bifröst binder jord og himmel med sin glød,
dens røde ild stanser jotners vei med død.
Ved Himinbjörg står Heimdall, våken natt og dag,
han hører ullen vokse, venter på hornets slag.

Ásgarðr! I gullet ditt står skumringen på vakt!
Ásgarðr! Bak portene rustes den siste makt!

Valaskjálfs sølv kaster kulde gjennom natt,
fra Hliðskjálf ser Odin hvert land som ligger blottlagt.
Huginn og Muninn vender hjem med alt de så,
men selv den tunge kunnskapen får ikke tronen til å skrå.

Skjold på Valhalls tak tar imot kveldens skjær,
spyd bærer hallens hvelv over de dødes hær.
Hver dag går utvalgte falne løs på hverandre med sverd,
ved Odins bord sitter de sammen når kvelden senker fred.

Ásgarðr! I gullet ditt står skumringen på vakt!
Ásgarðr! Bak portene rustes den siste makt!

Iðunns epler verner gudenes ungdom fra år,
men ingen gave stanser slutten som forestår.
Týrs lemlestede arm bærer prisen ulven krevde,
og dypt i hallen tier plassen der Baldr engang levde.