På Yggdrasils gren

I ni netter hang jeg på den vindherjede grenen,
spydsåret åpent, avgrunnen under meg.
Jeg ga meg selv som offer til meg selv,
verken brød eller drikkehorn nådde meg der.

Nede i mørket begynte runene å røre seg,
jeg bøyde meg etter dem, og skriket rev seg løs.
Jeg grep dem — så styrtet jeg ned;
siden har grenen verket i hvert eneste tegn.