Freyjas bittersøte hall

Freyja skjenker mjød i de skårede begrene,
på fingeren hennes mørkner ennå noens blod,
og hun kaller hver nyankommen ved navn.

Ingenting i Freyas plan er som det ser ut til.
Håpet blinder meg, men virkeligheten trekker meg tilbake.

Ved bordet holder jeg en plass til deg,
enda det var jeg som lukket øynene dine i sølen,
og jeg som ble igjen i live i ditt sted.

Ingenting i Freyas plan er som det ser ut til.
Håpet blinder meg, men virkeligheten trekker meg tilbake.

Her verker ikke såret før de begynner å synge.
Freyja smiler og fyller begeret mitt igjen,
mens jeg ser mot døren hver gang den åpnes.