Mørk sump

Jeg leter etter et tråkk i sivet, med svart vann til knærne,
bak hver stilk jeg bøyer til side, står nytt, urørt villnis.

Jeg trår på en tørr tue; langsomt vrir den seg under meg,
fra tåken svarer suget av mine egne skritt.

Jeg venter til vannet stilner, kanskje det vil vise meg noe,
men det holder bare ansiktet mitt frem for meg, stadig mørkere.

Jeg kan ikke finne stien som skal føre meg ut:
Den skal begynne der jeg endelig setter foten ned.