Den første natten gikk de i fremmed hus — de kjente hver sprekk i den eldgamle stein. Den andre natten stod en trapp der de gikk — på veggen var håndens avtrykk kaldt som bein. Sju trinn førte ned mot en dør uten skilt — et merke satt mørkt under håndtakets stål. Bak døren lød navnet de aldri fikk selv — som om noen ventet og visste sitt mål. Det navnet som moren forkastet en gang — ble sagt av en munn ingen kjente igjen. De skrev det de så på et ark ved sitt bord — og tegnet de samme sju trinn om igjen. Den tredje dagen ble de hjemme fra jobb — de satt ved sitt bord mens det mørknet til natt. En nabo drev boret sitt inn i en vegg — da han trakk det ut, var den siste del tatt. Hver klokke gikk riktig, men ingen forstod — hvorfor samme morgen ble liggende der. Den sjuende natten stod døren der klar — der stolen stod før, var nå terskelen nær.
De rørte den aldri, men grepet var slitt — som om mange hender kom dit hver en natt. Fra sprekken kom lyset fra kjøkkenet ut — selv om alle lamper var slukket den natt. I nøkkelhullet så de sitt kjøkkenbord — ved bordet satt noen med ryggen vendt til. En mager hånd steg fra den fremmedes fang — og dekket for hullet; da stivnet hans smil. En mann tok av hengslene, en etter en — bak døren var verken en mur eller stein. Han så en korridor der åpningen var — der jobbet hans dobbeltgjenger helt alein. Da morgenen kom, stod politiet der — de skrev alle navn på et ark som var hvitt. Men nederst på arket stod navnene alt — før noen av dem hadde sagt navnet sitt. En kvinne slo på sin egen stengte dør — sønnen svarte: «Her er det ingen som bor.» De så på den låsen og skjønte til slutt — hva innsiden var da de bodde på jord.
Refreng Hold døren lukket, der inne står noen — og teller hvert åndedrag tatt i ditt bryst. Si aldri ditt navn, for det kjenner deg alt — det vet hvem som står der, og venter helt tyst. Alt finnes i huset når morgenen gryr — en klokke, et bord og et glass står der enn. Men låsen står nå på den andre siden — hvem slapp deg sist inn, og hvem slipper deg hjem?
Den første natten gikk de i fremmed hus — de kjente hver sprekk i den eldgamle stein. Den andre natten stod en trapp der de gikk — på veggen var håndens avtrykk kaldt som bein. Sju trinn førte ned mot en dør uten skilt — et merke satt mørkt under håndtakets stål. Bak døren lød navnet de aldri fikk selv — som om noen ventet og visste sitt mål. Det navnet som moren forkastet en gang — ble sagt av en munn ingen kjente igjen. De skrev det de så på et ark ved sitt bord — og tegnet de samme sju trinn om igjen. Den tredje dagen ble de hjemme fra jobb — de satt ved sitt bord mens det mørknet til natt. En nabo drev boret sitt inn i en vegg — da han trakk det ut, var den siste del tatt. Hver klokke gikk riktig, men ingen forstod — hvorfor samme morgen ble liggende der. Den sjuende natten stod døren der klar — der stolen stod før, var nå terskelen nær. De rørte den aldri, men grepet var slitt — som om mange hender kom dit hver en natt. Fra sprekken kom lyset fra kjøkkenet ut — selv om alle lamper var slukket den natt. I nøkkelhullet så de sitt kjøkkenbord — ved bordet satt noen med ryggen vendt til. En mager hånd steg fra den fremmedes fang — og dekket for hullet; da stivnet hans smil. En mann tok av hengslene, en etter en — bak døren var verken en mur eller stein. Han så en korridor der åpningen var — der jobbet hans dobbeltgjenger helt alein. Da morgenen kom, stod politiet der — de skrev alle navn på et ark som var hvitt. Men nederst på arket stod navnene alt — før noen av dem hadde sagt navnet sitt. En kvinne slo på sin egen stengte dør — sønnen svarte: «Her er det ingen som bor.» De så på den låsen og skjønte til slutt — hva innsiden var da de bodde på jord. Refreng Hold døren lukket, der inne står noen — og teller hvert åndedrag tatt i ditt bryst. Si aldri ditt navn, for det kjenner deg alt — det vet hvem som står der, og venter helt tyst. Alt finnes i huset når morgenen gryr — en klokke, et bord og et glass står der enn. Men låsen står nå på den andre siden — hvem slapp deg sist inn, og hvem slipper deg hjem?
النمط من الموسيقى
Black Metal, Atmospheric Metal, Ethereal, Thrash Metal, Doom Metal, Melancholy, depressive, Fear, Male Voice, 20-30 BPM